Hund

Vi har hatt endel hunder i huset.

Hans har hatt hund siden 1983.

Lizzy, irsk setter uten spesielle aner. 1983 – ble omplassert 1988

Jakt i Glimma, 1989

Likkos Arras, min/vår første pointer fra Kennel Likkos til Sturla Bendiksen i Verdal. Arras var en racer, men måtte beklageligvis sendes tilbake til Sturla Bendiksen etter et par år. Det var misstanke om allergi i huset, og da som sikkert i mange andre tilfeller var det husdyret som gikk først (selv om det ikke var uten «sverdslag»).
I 1993 var Arras årets pointer.

Emil er endelig i hus. Han måtte «vente» nesten en måned ekstra før han kom hjem til oss pga at vi var på ferie. Men Hanna er godt fornøyd!

Likkos Emil kom så i 1993. Da var det avklart at det ikke var alvorlig tilfelle av allergi, og det var i orden med ny hund. Emil var en skikkelig ok hushund, men ikke allverdens av jakthund.

Junior på fjellet over huset på Slettaelva

I 2001 kom Likkos Junior. Junior var en slik hund som de fleste kan ønske seg. Fantastisk i huset, og god på jakt. Han var stor, nesten på grensen ift rasestandard. Det virket som om størrelsen ga han selvtillit, for han slåss aldri i løpet av sine 10 år.

Kasper er alltid «på». Veldig dedikert i det han skal/vil.

Neste Likkos hund, Kasper kom i 2008. Han er faktisk sønn av Arras, «produsert»  på frossen sæd. Arras var halvt italiener, og mora til Kasper importert fra italia.

Ludde. Nydelig hode?

Høsten 2013 kom så Lykkekjerrets Ludde. Mor til Ludde er Likkos Iris, som har samme mor som Kasper. Far er Barentsviddas C Nansen, helitaliener.

Det startet fint med Ludde, både på utstilling og jaktprøve, men det viste seg at han har HD. Så nå er han «bare» en vanlig jakt- og familiehund. Veldig bra sådan! Alle ungene sier han er den barnsligste hunden de har opplevd. Det er sikkert ikke ikke (?)