Liverpool FC

Jeg er gammel Liverpool supporter, og nå har jeg vært på Anfield for andre gang i mitt liv. Det var en opplevelse!

Ola, min sønn, og jeg var i Liverpool for å se kampen mot Norwich 19. januar 2013.

Det ble en kjempekamp. Lokalbefolkningen mente vi var heldig som kom dit når laget endelig spilte 90 minutter god fotball igjen. For det gjorde de. Til slutt stod det 5-0 til hjemmelaget.

Det skal sies at Alexander Thetty var en av de gode på Norwich (selvfølgelig sett med norske øyne).

Dagen etter kampen, søndag, var vi på omvisning på Anfield. Det var en utrolig artig opplevelse. Stadion er gammel, og det meste er smått.

Hjemmegarderoben er mindre enn bortegarderoben. Standarden er stort sett som for 50 år siden. Veggene er malt, og det er polstring på veggen slik at det ikke skal være for «ille» å sitte der. Det meste har en historie som går tilbake til Bill Shankly. Det sies at han bestemte at de skulle ha den minste garderoben, og her er man på jobb, altså ingen voldsom standard. Han bestemte også at de som spiller sammen skal sitte sammen, altså forsvar (og keeper), midtbane og angrep. Slik er det den dag i dag.

Det dyreste i garderoben er gulvbelegget. Det er om å gjøre at spillere ikke sklir og faller når de kommer inn med fotballsko. Slikt gulvbelegg er det ikke i bortegarderoben!

Det er aircondition der, så jevn temperatur hele året. Det er det i bortegarderoben også, men den settes ikke på dersom ingen ber om det!

Over garderobene er Main Stand. Taket i hjemmegardereoben er lydisolert, slik at det er mulig å prate til tross for bråket fra tribunen. Det gjelder ikke taket i bortegarderoben!

Turen anbefales!

Se flere bilder.

Stormen Ole

Når stormen Ole herjet over Nord-Norge satt vi i badestampen.

Gørhild var innom i hytta en tur, og fikk med seg at TV2 ønsket uværsbilder. Hun kom ut på verandaen, og tok dette bildet.

Litt senere ble hun oppringt av TV2. De ønsket å lage en sak på dette. Her er den: Hans (54) trosset ekstremværet «Ole» for å bade i stampen.

Dagen etter var Nordlys på banen og ønsket å bruke samme bildet. Her koser Hans (54) seg i badestampen i stormen.

Badestamp

Vi har anskaffet oss en badestamp.

Det er et lite prosjekt å få den frem til hytta.

Men nå er den fremme, ikke helt der den skal stå, men det nærmer seg.

Det er en badestamp i glassfiber, fra Sandstrøm i Sverige.

Flere bilder.

«Hvalfarting»

Det er mye sild, og hval på yttersida av Kvaløya i disse dager. Vi, og mange andre tok oss en tur til Skulsfjord for å prøve å få med oss dette.

Det ble litt av et skue. Store mengder hval, og folk. Mange kom i biler, og stod langs veien. Andre i båter.

Se bilder her

Ludde har HD!

22. oktober 2014, en trasig beskjed fra NKK, Ludde har HD.

Det går ikke alltid slik man håper og ønsker. Jeg var godt i siget med et «aktivt» hundeliv. For meg betyr det deltakelse på jaktprøver og utstillinger. Når det så viser seg at Ludde har HD, blir det trening og jakt resten av livet (for hans del).

2UK

Det ble premie andre dagen!

Alle går vel etter topppremien, i dette tilfelle 1UK, men 2UK  er ikke å forakte.

Ludde startet ikke like bra som dagen i forveien. Han hadde første slepp, og muligens satt dagen før ennå i kroppen. Men han tok seg opp etterhvert.

Det ble et par blindstander, og han fikk ikke vist reis når han endelig fant fugl. Men når fuglen gikk opp var han komplett rolig!

Totalt sett ei bra helg!

Ludde på sin første jaktprøve

Ingen premie i dag. Men gutten gjorde en bra jobb

Han fikk veldig god tilbakemelding på hvordan han jakter, se karakterene på kritikken (6 er ikke alltid best, se forklaringen). Vi var uheldige med at det var et blandaparti, UK og AK, og bare tre UK-hunder. Siden han gikk så bra fikk han to doble slepp, 30 minutter hver. Det er ikke problem, men ventetiden etterpå blir veldig lang (altså tiden til neste slepp). Men folk kommenterte at det var en «cool» type, rolig!

Ludde støkket to fugl en gang, og stod når han returnerte til stedet, men da gikk den tredje med det samme. Roes fort på kommando.

Det blir spennende i morgen.

Utstilling

Ludde er over et år nå, og har stilt på sin første utstilling.

Det gikk ganske bra! Handleren, dvs Hans, fikk klar beskjed fra den engelske dommeren: «the dog has a lot of potential, but you are a bad handler» og «you need exercise or the dog will be ruined«.

Denne jenta «handla» Ludde i gruppefinalen. Jeg glemte å få navnet hennes

Det gikk egentlig ganske bra:

  • Excelent
  • CK
  • BIR
  • KONK (?)
  • 4 BIG

Vår Camino – 2014

Camino er spansk, og betyr noe sånn som sti eller vei.

Vi, Gørhild og Hans, har hatt en liten plan om å gjøre akkurat dette i ferien, ikke bare ligge på stranda å se på sola som vi allerere vet hvordan ser ut (vi har den jo 24 timer i døgnet på sommeren).

Dette er å gå! Dersom du ikke kjenner føttene dine på forhånd, er det nettopp en av de tingene du lærer deg å kjenne.

Vi har gått. Ikke så veldig lenge, og egentlig kortere enn vi mente å gjøre (årsaken finner du lenger nede). Å gå, og gå, og gå…… er ganske kjedelig. Men det var jo det vi visste!

Vi var dog ikke helt klar på hvor godt vi kjente føttene våre. Akkurat i denne sammenheng er det vel mest Hans sine føtter vi snakker om (?).

Dag 0

Stasjonen i Pamplona

Kaller det for dag 0, for vi startet egentlig ikke. Vi tok toget fra Barecelona til Pamplona. På bussen fra stasjonen inn til sentrum så vi oss fort ut et par andre som så ut til å være i samme ærend, og de var det. Kathy fra xxx i USA var en av dem.

Pamplona var en trivelig by. God mat og lokal drikke, vin fra Navarra.

Vi overnatta på et enkelt, men helt greit hotel i byen.

Dag 1: Pamplona – Puente La Reina (23,5 km)

Vi starter

Vi var forholdsvis tidlig oppe, og var igang før 07:30. Greit å gå før det blir for varmt. Terrenget vi gikk i var stort sett dyrka mark, og da korn av forskjellig slag.

«Løypa» gikk innom Zizur Menor (4,7km), Zariqueigui (6km), så ganske kuppert frem til Uterga (6km). Her tok vi en kort pause på en kafe. Videre til Muruzábal (2,8km), Óbanos (1,7km) og endelig Puente La Reina (2,3km).

På toppen av løypa fikk vi reklame for et herberge i Puente La Reina, med basseng og greier. Vi fant ut at dit skulle vi gå. Det viste seg at dette lå et godt stykke ut fra byen, og samtidig at bassenget ikke var åpent! Vi gikk tilbake til byen, ganske så slitne etter 7,5 timer ute i marka, og leide oss inn på et pent lite hotell midt i «byen».

Dag 2: Puente La Rena – Villatuerta (18km)

Maneru (5km), Ciraugui (2,5km), Lorca (5,5km), Villatuerta (5km)

Dag 3: Villatuerta – Los Arcos (25,8 km)

Estella (4km), Ayegu (2,1km), Monasterio de Irache (0,4km), Azqueta (5km), Villamayor de Monjardio (1,9km), Los Arcos (12,4km).

Dag 4: Los Arcos – Logroño (28km)

Sansol (6,9km), Torres del Rio (0,8km), Viana (10,9km), Logroño (9,4km, med taxi).

Dag 5: Logroño (0 km)

Å «ligge i ro» er ikke akkurat det vi trives best med, men det er utrolig deilig når vi må. Det var nasjonaldag i Rijoa, og masse liv, artig for ungene (de fleste, noen ble livredde for «skuddene» som hele tiden gikk til værs).

Dag 6: Logroño – Nájera (29km)

Navarrete (13km), Ventosa (4km), Nájera (12km).

Dag 7: Nájera – Santo Domingo de la Calzada (21 km)

Azofra (5,8km), Ciruana (9,3km), Santo Domingo de la Calzada (5,9km).

Dag 8: Santo Domingo de la Calzada – Belorado (22,9km)

En velfortjent øl

Grañon (6,5km), Redecilla del Camino (3,8km), Castildelgado (2km), Viloria de Rioja (2,4km), Villamayor del Rio (3,5km), Belorado (4,7km).