Jakt 2022

Denne gangen bestod jaktlaget av Jens Johan, Lars og Hans. Ludvig var eneste hund, og på sin første jakt.

Vi leide ei hytte ute i terrenget i Sirma (endelig tilbake).

Litt spesiell kledning

Været var varierende, stort sett overskyet. Den tredje dagen regnet det tidvis mye, så mye at vi returnerte til hytta for å tørke oss. Etter at vi hadde fått i oss litt mat, og fått på oss tørre klær starte vi ut igjen, i pent vær (!).

Det var ganske bra med fugl å se. Første dag ble Ludvig fulgt opp tett, så det ble lite skyting for min del. Han fungerte perfekt etterhvert.

Her er bilder:

2UK til Ludvig

27.-29. august stilte jeg Ludvig på jaktprøve. Han ble ett år 22. august, og er absolutt ikke en rutinert jakthund.

Lørdag og søndag var han veldig opptatt av makker, spesielt i de tidlige slippene. Det ble bedre etterhvert, men absolutt ikke slik man ønsker.

På mandag startet han mye bedre. Det virket som om han hadde skjønt noe, for makker var ikke lenger så veldig interessant. Det var ikke tvil om at de gode søkere som var der var bedre enn han, men dommer uttalte: «det er godt nok».

På slutten av dagen ble han funnet i stand sammen med makker, med selvstendig stand, ikke sekundering. Når jeg nærmet meg justerte han litt, kullet hadde sikkert flyttet seg litt. Men da gikk de opp. Han forholdt seg helt rolig i oppflukt og skudd.

Synd han ikke fikk vist reis, da kunne han vært aktuell for bedre premie. Men 2UK er ikke ille for en som nettop er fyllt ett år!

Kritikken

Ludde er blitt pensjonist

Ludde har HD, og i det siste året har det vært veldig tydelig at formen ikke er helt bra.

Vi har funnet ei løsning, han blir pensjonist!

Oda og Joacim «overtar» han. Vi tror at det blir ei bra løsning. Han har vært hos dem noen ganger tidligere, og vi har definert det som spa-opphold.

Ansiktsbehandling

Ludvig derimot er ikke like fornøyd, hvor er kompisen?

Ludvig

Ny hund

Ludde og Ludvig
Ludde blir til tider «plaget», men det er kos også.

Otebekkens Ludvig som han heter, Ludvig til daglig, ble hentet i Sandnes 17. oktober.

Det virker som en stødig type. Hjemturen tok 5-6 timer, og det gikk veldig bra tatt i betrakning alle de nye inntrykk og opplevelser han fikk. Ludde var veldig betenkt med det samme, men har akseptert at han ikke er alene om oppmerksomheten nå. Han sier fra når det blir for ille.

Ludvig signaliserer når han vil ut. Det samme dersom han f.eks. vil ha vann og det ikke er tilgjengelig.

Det skal bli spennende fremover. Hvordan blir det med tanke på jakt og jaktprøver? Hva med utstilling? Blir det aktuelt å stille på slikt ?

Hund

Vi har hatt endel hunder i huset.

Hans har hatt hund siden 1983.

Lizzy, irsk setter uten spesielle aner. 1983 – ble omplassert 1988

Jakt i Glimma, 1989

Likkos Arras, min/vår første pointer fra Kennel Likkos til Sturla Bendiksen i Verdal. Arras var en racer, men måtte beklageligvis sendes tilbake til Sturla Bendiksen etter et par år. Det var misstanke om allergi i huset, og da som sikkert i mange andre tilfeller var det husdyret som gikk først (selv om det ikke var uten «sverdslag»).
I 1993 var Arras årets pointer.

Emil er endelig i hus. Han måtte «vente» nesten en måned ekstra før han kom hjem til oss pga at vi var på ferie. Men Hanna er godt fornøyd!

Likkos Emil kom så i 1993. Da var det avklart at det ikke var alvorlig tilfelle av allergi, og det var i orden med ny hund. Emil var en skikkelig ok hushund, men ikke allverdens av jakthund.

Junior på fjellet over huset på Slettaelva

I 2001 kom Likkos Junior. Junior var en slik hund som de fleste kan ønske seg. Fantastisk i huset, og god på jakt. Han var stor, nesten på grensen ift rasestandard. Det virket som om størrelsen ga han selvtillit, for han slåss aldri i løpet av sine 10 år.

Kasper er alltid «på». Veldig dedikert i det han skal/vil.

Neste Likkos hund, Kasper kom i 2008. Han er faktisk sønn av Arras, «produsert»  på frossen sæd. Arras var halvt italiener, og mora til Kasper importert fra italia.

Ludde. Nydelig hode?

Høsten 2013 kom så Lykkekjerrets Ludde. Mor til Ludde er Likkos Iris, som har samme mor som Kasper. Far er Barentsviddas C Nansen, helitaliener.

Det startet fint med Ludde, både på utstilling og jaktprøve, men det viste seg at han har HD. Så nå er han «bare» en vanlig jakt- og familiehund. Veldig bra sådan! Alle ungene sier han er den barnsligste hunden de har opplevd. Det er sikkert ikke riktig (?)

På seinvinteren 2021 kom de første tegn på at HD-en plager Ludde. Han har til tider helt tydelig smerte, f.eks når han skal reise seg. Til tross for det var han høsten 2021 på tre dager jakt i Finnmark, og det gikk over all forventning. Han sprang som han alltid har gjort, og når vi var hjemme var det ikke noe som tydet på at han hadde smerter eller var spesielt sliten.

Etter omtrent 7 måneder sammen med Ludvig ble Ludde pensjonist.

Ludvig 10 måneder
Ludvig 10 måneder

I oktober 2021 var vi i Sandnes og hentet Ludvig. En trivelig type, rolig. Vi måtte jo fly Stavanger, Gardermoen, Tromsø, men det gikk helt fint.

Nå er han litt over ett år og har fått sin første premie på jaktprøve, og han har vært på sin første jakt. Han funger glimrende. Foreløpig er ikke søket voldsomt stort, men det vil nok bli bedre.