Kasper til de evige jaktmarker

Kasper

I dag, 30. juni, dro Kasper til de evige jaktmarker, 12,5 år gammel.

Han har holdt utrolig godt ut, vært i god form helt til ganske nylig. «Plutselig» ble han dårlig i en bakfot, og slet med å bevege seg. Det var helt tydelig at han hadde vondt. Men humøret hans var like godt som alltid.

Vi vurderte det som best å la han hvile.

Kasper var en utrolig trivelig hund, elsket av barnebarn og barn, og oss selvfølgelig. Han og Ludde var verdens beste venner. De har alltid spist av samme skål uten å lage støy.

Han var en god jakthund også. Sammen med Ludde var de rå, for begge respekterte den andres stand, altså sekunderte. Slikt er moro å ha med seg.

Kasper

Kasper og Ludde

På vei til sin siste reise. Heldigvis aner hverken han eller Ludde hva som skal skje.

IMG_9439

Leker med unger

IMG_9028

I lek med Ludde

IMG_0139

Deler matskål

DSC_0582

Snørekjøring. Kasper var alltid den som dro mest, helt til siste slutt.

DSC_0227

Kos

Ludde og Kasper i stand

Ludde og Kasper på jakt

DSC_0051

Etter en dag med jakting

DSC_0024

Sebbe var også en kompis

DSC_0009

Trivelige turkamerater!

DSC_0159

Ung Ludde leker med Kasper

DSC_0015

Foran ovnen på hytta

Kasper og Ludde IMG_9439 IMG_9028 IMG_0139 DSC_0582 DSC_0227 Ludde og Kasper i stand DSC_0051 DSC_0024 DSC_0009 DSC_0159 DSC_0015

Kasper vil bli savnet!

Hund

Vi har hatt endel hunder i huset.

Hans har hatt hund siden 1983.

Lizzy, irsk setter uten spesielle aner. 1983 – ble omplassert 1988

Jakt i Glimma, 1989

Likkos Arras, min/vår første pointer fra Kennel Likkos til Sturla Bendiksen i Verdal. Arras var en racer, men måtte beklageligvis sendes tilbake til Sturla Bendiksen etter et par år. Det var misstanke om allergi i huset, og da som sikkert i mange andre tilfeller var det husdyret som gikk først (selv om det ikke var uten «sverdslag»).
I 1993 var Arras årets pointer.

Emil er endelig i hus. Han måtte «vente» nesten en måned ekstra før han kom hjem til oss pga at vi var på ferie. Men Hanna er godt fornøyd!

Likkos Emil kom så i 1993. Da var det avklart at det ikke var alvorlig tilfelle av allergi, og det var i orden med ny hund. Emil var en skikkelig ok hushund, men ikke allverdens av jakthund.

Junior på fjellet over huset på Slettaelva

I 2001 kom Likkos Junior. Junior var en slik hund som de fleste kan ønske seg. Fantastisk i huset, og god på jakt. Han var stor, nesten på grensen ift rasestandard. Det virket som om størrelsen ga han selvtillit, for han slåss aldri i løpet av sine 10 år.

Kasper er alltid «på». Veldig dedikert i det han skal/vil.

Neste Likkos hund, Kasper kom i 2008. Han er faktisk sønn av Arras, «produsert»  på frossen sæd. Arras var halvt italiener, og mora til Kasper importert fra italia.

Ludde. Nydelig hode?

Høsten 2013 kom så Lykkekjerrets Ludde. Mor til Ludde er Likkos Iris, som har samme mor som Kasper. Far er Barentsviddas C Nansen, helitaliener.

Det startet fint med Ludde, både på utstilling og jaktprøve, men det viste seg at han har HD. Så nå er han «bare» en vanlig jakt- og familiehund. Veldig bra sådan! Alle ungene sier han er den barnsligste hunden de har opplevd. Det er sikkert ikke riktig (?)

Kasper har ikke HD

Plutselig måtte han HD-røntges.

Det var et lite slag i trynet når det viste seg at Ludde hadde HD.

Kasper er nå 9 år, og var inntil nylig ikke røntget. Nå er han det, og heldigvis fri for HD.

Diagnosen