I dag, 30. juni, dro Kasper til de evige jaktmarker, 12,5 år gammel.
Han har holdt utrolig godt ut, vært i god form helt til ganske nylig. «Plutselig» ble han dårlig i en bakfot, og slet med å bevege seg. Det var helt tydelig at han hadde vondt. Men humøret hans var like godt som alltid.
Vi vurderte det som best å la han hvile.
Kasper var en utrolig trivelig hund, elsket av barnebarn og barn, og oss selvfølgelig. Han og Ludde var verdens beste venner. De har alltid spist av samme skål uten å lage støy.
Han var en god jakthund også. Sammen med Ludde var de rå, for begge respekterte den andres stand, altså sekunderte. Slikt er moro å ha med seg.
Kasper
På vei til sin siste reise. Heldigvis aner hverken han eller Ludde hva som skal skje.
Leker med unger
I lek med Ludde
Deler matskål
Snørekjøring. Kasper var alltid den som dro mest, helt til siste slutt.
Lizzy, irsk setter uten spesielle aner. 1983 – ble omplassert 1988
Arras
Jakt i Glimma, 1989
Likkos Arras, min/vår første pointer fra Kennel Likkos til Sturla Bendiksen i Verdal. Arras var en racer, men måtte beklageligvis sendes tilbake til Sturla Bendiksen etter et par år. Det var misstanke om allergi i huset, og da som sikkert i mange andre tilfeller var det husdyret som gikk først (selv om det ikke var uten «sverdslag»). I 1993 var Arras årets pointer.
Emil
Emil er endelig i hus. Han måtte «vente» nesten en måned ekstra før han kom hjem til oss pga at vi var på ferie. Men Hanna er godt fornøyd!
Likkos Emil kom så i 1993. Da var det avklart at det ikke var alvorlig tilfelle av allergi, og det var i orden med ny hund. Emil var en skikkelig ok hushund, men ikke allverdens av jakthund.
Junior
Junior på fjellet over huset på Slettaelva
I 2001 kom Likkos Junior. Junior var en slik hund som de fleste kan ønske seg. Fantastisk i huset, og god på jakt. Han var stor, nesten på grensen ift rasestandard. Det virket som om størrelsen ga han selvtillit, for han slåss aldri i løpet av sine 10 år.
Kasper
Kasper er alltid «på». Veldig dedikert i det han skal/vil.
Neste Likkos hund, Kasper kom i 2008. Han er faktisk sønn av Arras, «produsert» på frossen sæd. Arras var halvt italiener, og mora til Kasper importert fra italia.
Høsten 2013 kom så Lykkekjerrets Ludde. Mor til Ludde er Likkos Iris, som har samme mor som Kasper. Far er Barentsviddas C Nansen, helitaliener.
Det startet fint med Ludde, både på utstilling og jaktprøve, men det viste seg at han har HD. Så han ble «bare» en vanlig jakt- og familiehund. Veldig bra sådan! Alle ungene sier han er den barnsligste hunden de har opplevd. Det er sikkert ikke riktig (?)
På seinvinteren 2021 kom de første tegn på at HD-en plager Ludde. Han hadde til tider helt tydelig smerte, f.eks når han skulle reise seg. Til tross for det var han høsten 2021 på tre dager jakt i Finnmark, og det gikk over all forventning. Han sprang som han alltid har gjort, og når vi var hjemme var det ikke noe som tydet på at han hadde smerter eller var spesielt sliten.
I oktober 2021 var vi i Sandnes og hentet Ludvig. En trivelig type, rolig. Vi måtte jo fly Stavanger, Gardermoen, Tromsø, men det gikk helt fint.
Det viste seg etterhvert at han hadde HD, B- og C-hofter. Utrolig trasig. Han var en fantastisk hund på jakt. Treg å reise, men gikk som bare det, og fant fugl.
20. juli 2026 hentet vi Alfred i Sørreisa. Han er en nydelig hund, som er omgjengelig med alle, folk og hunder. Han er en såkalt hertapointer (brun/leverfarget).
I en alder av fem måneder har han kun en testikkel. Med bare en slik er han utelukket fra å brukes i avl, og det betyr også at han ikke vil bli brukt på jaktprøve eller utstilling.
