Gørhild og Hans's hjemmeside
Ludde har HD, og i det siste året har det vært veldig tydelig at formen ikke er helt bra.
Vi har funnet ei løsning, han blir pensjonist!
Oda og Joacim «overtar» han. Vi tror at det blir ei bra løsning. Han har vært hos dem noen ganger tidligere, og vi har definert det som spa-opphold.
Ludvig derimot er ikke like fornøyd, hvor er kompisen?
Otebekkens Ludvig som han heter, Ludvig til daglig, ble hentet i Sandnes 17. oktober.
Det virker som en stødig type. Hjemturen tok 5-6 timer, og det gikk veldig bra tatt i betrakning alle de nye inntrykk og opplevelser han fikk. Ludde var veldig betenkt med det samme, men har akseptert at han ikke er alene om oppmerksomheten nå. Han sier fra når det blir for ille.
Ludvig signaliserer når han vil ut. Det samme dersom han f.eks. vil ha vann og det ikke er tilgjengelig.
Det skal bli spennende fremover. Hvordan blir det med tanke på jakt og jaktprøver? Hva med utstilling? Blir det aktuelt å stille på slikt ?
Vi har hatt endel hunder i huset.
Hans har hatt hund siden 1983.
Lizzy, irsk setter uten spesielle aner. 1983 – ble omplassert 1988
Likkos Arras, min/vår første pointer fra Kennel Likkos til Sturla Bendiksen i Verdal. Arras var en racer, men måtte beklageligvis sendes tilbake til Sturla Bendiksen etter et par år. Det var misstanke om allergi i huset, og da som sikkert i mange andre tilfeller var det husdyret som gikk først (selv om det ikke var uten «sverdslag»).
I 1993 var Arras årets pointer.
Likkos Emil kom så i 1993. Da var det avklart at det ikke var alvorlig tilfelle av allergi, og det var i orden med ny hund. Emil var en skikkelig ok hushund, men ikke allverdens av jakthund.
I 2001 kom Likkos Junior. Junior var en slik hund som de fleste kan ønske seg. Fantastisk i huset, og god på jakt. Han var stor, nesten på grensen ift rasestandard. Det virket som om størrelsen ga han selvtillit, for han slåss aldri i løpet av sine 10 år.
Neste Likkos hund, Kasper kom i 2008. Han er faktisk sønn av Arras, «produsert» på frossen sæd. Arras var halvt italiener, og mora til Kasper importert fra italia.
Høsten 2013 kom så Lykkekjerrets Ludde. Mor til Ludde er Likkos Iris, som har samme mor som Kasper. Far er Barentsviddas C Nansen, helitaliener.
Det startet fint med Ludde, både på utstilling og jaktprøve, men det viste seg at han har HD. Så nå er han «bare» en vanlig jakt- og familiehund. Veldig bra sådan! Alle ungene sier han er den barnsligste hunden de har opplevd. Det er sikkert ikke riktig (?)
På seinvinteren 2021 kom de første tegn på at HD-en plager Ludde. Han har til tider helt tydelig smerte, f.eks når han skal reise seg. Til tross for det var han høsten 2021 på tre dager jakt i Finnmark, og det gikk over all forventning. Han sprang som han alltid har gjort, og når vi var hjemme var det ikke noe som tydet på at han hadde smerter eller var spesielt sliten.
Etter omtrent 7 måneder sammen med Ludvig ble Ludde pensjonist.
I oktober 2021 var vi i Sandnes og hentet Ludvig. En trivelig type, rolig. Vi måtte jo fly Stavanger, Gardermoen, Tromsø, men det gikk helt fint.
Nå er han litt over ett år og har fått sin første premie på jaktprøve, og han har vært på sin første jakt. Han funger glimrende. Foreløpig er ikke søket voldsomt stort, men det vil nok bli bedre.
22. oktober 2014, en trasig beskjed fra NKK, Ludde har HD.
Det går ikke alltid slik man håper og ønsker. Jeg var godt i siget med et «aktivt» hundeliv. For meg betyr det deltakelse på jaktprøver og utstillinger. Når det så viser seg at Ludde har HD, blir det trening og jakt resten av livet (for hans del).
Det ble premie andre dagen!
Alle går vel etter topppremien, i dette tilfelle 1UK, men 2UK er ikke å forakte.
Ludde startet ikke like bra som dagen i forveien. Han hadde første slepp, og muligens satt dagen før ennå i kroppen. Men han tok seg opp etterhvert.
Det ble et par blindstander, og han fikk ikke vist reis når han endelig fant fugl. Men når fuglen gikk opp var han komplett rolig!
Totalt sett ei bra helg!
Ingen premie i dag. Men gutten gjorde en bra jobb
Han fikk veldig god tilbakemelding på hvordan han jakter, se karakterene på kritikken (6 er ikke alltid best, se forklaringen). Vi var uheldige med at det var et blandaparti, UK og AK, og bare tre UK-hunder. Siden han gikk så bra fikk han to doble slepp, 30 minutter hver. Det er ikke problem, men ventetiden etterpå blir veldig lang (altså tiden til neste slepp). Men folk kommenterte at det var en «cool» type, rolig!
Ludde støkket to fugl en gang, og stod når han returnerte til stedet, men da gikk den tredje med det samme. Roes fort på kommando.
Det blir spennende i morgen.
Ludde er over et år nå, og har stilt på sin første utstilling.
Det gikk ganske bra! Handleren, dvs Hans, fikk klar beskjed fra den engelske dommeren: «the dog has a lot of potential, but you are a bad handler» og «you need exercise or the dog will be ruined«.
Det gikk egentlig ganske bra:
Ludde kom til oss i oktober 2013. Nok en pointer.
Ludde, eller Lykkekjerrets Ludde, som han heter, er etter Barentsvidda‘s C Nansen og Likkos Iris. Det er ikke mange «norske» hunder i stamtavla hans, men det bør ikke være et stort problem, kanskje tvert imot.
Vi tror dette blir en spennende kar å ha med å gjøre.
Se andre bilder her.
