Jakt 1990

Ingen jaktlag dette året.

Jakt 1989

Jaktlaget forholdt seg «rolig» dette året.

Jakt 1988

Jakta dette året foregikk på Børselvfjellet. Jaktlaget var Tore, John Arild, Erling, Mai-Eli og Hans.

Vi satt i ei campingvogn å så at Bjarte Flem kasta ballen i eget mål. Senere jakta vi på vidda, i nærheten av Nattvatnet og i Tverrelvdalen (ved Alta). Utbyttet var heller dårlig, selv om vi hadde en hel del hunder med oss.

Hund

Vi har hatt endel hunder i huset.

Hans har hatt hund siden 1983.

Lizzy, irsk setter uten spesielle aner. 1983 – ble omplassert 1988

Jakt i Glimma, 1989

Likkos Arras, min/vår første pointer fra Kennel Likkos til Sturla Bendiksen i Verdal. Arras var en racer, men måtte beklageligvis sendes tilbake til Sturla Bendiksen etter et par år. Det var misstanke om allergi i huset, og da som sikkert i mange andre tilfeller var det husdyret som gikk først (selv om det ikke var uten «sverdslag»).
I 1993 var Arras årets pointer.

Emil er endelig i hus. Han måtte «vente» nesten en måned ekstra før han kom hjem til oss pga at vi var på ferie. Men Hanna er godt fornøyd!

Likkos Emil kom så i 1993. Da var det avklart at det ikke var alvorlig tilfelle av allergi, og det var i orden med ny hund. Emil var en skikkelig ok hushund, men ikke allverdens av jakthund.

Junior på fjellet over huset på Slettaelva

I 2001 kom Likkos Junior. Junior var en slik hund som de fleste kan ønske seg. Fantastisk i huset, og god på jakt. Han var stor, nesten på grensen ift rasestandard. Det virket som om størrelsen ga han selvtillit, for han slåss aldri i løpet av sine 10 år.

Kasper er alltid «på». Veldig dedikert i det han skal/vil.

Neste Likkos hund, Kasper kom i 2008. Han er faktisk sønn av Arras, «produsert»  på frossen sæd. Arras var halvt italiener, og mora til Kasper importert fra italia.

Ludde. Nydelig hode?

Høsten 2013 kom så Lykkekjerrets Ludde. Mor til Ludde er Likkos Iris, som har samme mor som Kasper. Far er Barentsviddas C Nansen, helitaliener.

Det startet fint med Ludde, både på utstilling og jaktprøve, men det viste seg at han har HD. Så nå er han «bare» en vanlig jakt- og familiehund. Veldig bra sådan! Alle ungene sier han er den barnsligste hunden de har opplevd. Det er sikkert ikke riktig (?)

På seinvinteren 2021 kom de første tegn på at HD-en plager Ludde. Han har til tider helt tydelig smerte, f.eks når han skal reise seg. Til tross for det var han høsten 2021 på tre dager jakt i Finnmark, og det gikk over all forventning. Han sprang som han alltid har gjort, og når vi var hjemme var det ikke noe som tydet på at han hadde smerter eller var spesielt sliten.

Etter omtrent 7 måneder sammen med Ludvig ble Ludde pensjonist.

I januar 2024 lot vi han dra til de evige jaktmarker.

Ludvig 10 måneder
Ludvig 10 måneder

I oktober 2021 var vi i Sandnes og hentet Ludvig. En trivelig type, rolig. Vi måtte jo fly Stavanger, Gardermoen, Tromsø, men det gikk helt fint.

Nå er han litt over ett år og har fått sin første premie på jaktprøve, og han har vært på sin første jakt. Han funger glimrende. Foreløpig er ikke søket voldsomt stort, men det vil nok bli bedre.